Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

selvtilfreds, sjøltilfreds

adjektiv

Betydning og bruk

fornøyd med seg selv

Eksempel

sitte med et selvtilfreds smil om munnen

Artikkelside

sjølbyrg

adjektiv

Betydning og bruk

stolt (1), selvtilfreds

Artikkelside

selvgod, sjølgod

adjektiv

Betydning og bruk

som har store tanker om seg selv;

selvtilfreds, innbilsk

Eksempel

en selvgod fyr

Artikkelside

suffisant

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, av suffire ‘være nok’; fra latin

Betydning og bruk

selvsikker, selvtilfreds

Artikkelside

spissborgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er i overenstemmelse med verdiene i de øvre samfunnsklassene;

småskåren, trangsynt, selvtilfreds

Eksempel

han forlot sin spissborgerlige familie;
spissborgerlig moral

Artikkelside

spissborger

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Spiessbürger, opprinnelig ‘borger som bare er væpnet med spyd’

Betydning og bruk

småskåren, trangsynt, selvtilfreds person fra de øvre samfunnsklassene

Artikkelside

selvbehagelig, sjølbehagelig

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

savle

verb

Opphav

sammenheng med sabbe (

Betydning og bruk

spise, røyke eller snakke slik at en sikler
snakke ordrikt og selvtilfreds

Artikkelside

savl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sikkel
ordrikt, selvtilfreds snakk

Artikkelside

snusfornuft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørr, selvtilfreds, barnslig fornuft

Artikkelside