Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
selvtilfreds
,
sjøltilfreds
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fornøyd med seg selv
Eksempel
sitte med et
selvtilfreds
smil om munnen
Artikkelside
suffisant
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
-anˊ(g)t
Opphav
fransk
av
suffire
‘være nok’
;
fra
latin
Betydning og bruk
selvsikker
,
selvtilfreds
Artikkelside
spissborger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Spiessbürger
,
egentlig
‘borger som bare er væpnet med spyd’
Betydning og bruk
småskåren, trangsynt, selvtilfreds person
Artikkelside
snusfornuft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørr, selvtilfreds, barnslig fornuft
Artikkelside
sjølbyrg
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stolt
,
selvtilfreds
Artikkelside
selvgod
,
sjølgod
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
selvsikker
,
selvtilfreds
Artikkelside
selvbehagelig
,
sjølbehagelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
selvtilfreds
selvgod
Artikkelside
savle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sikle
(
2
II
, 2)
;
spise, røyke, snakke slik at en sikler
snakke ordrikt og selvtilfreds
Artikkelside
savl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sikkel
ordrikt, selvtilfreds snakk
Artikkelside