Bokmålsordboka
sikkel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sikkel | sikkelet | sikkel | siklasiklene |
Betydning og bruk
- det å sikle (1, 1);
Eksempel
- høre sikkelet av vann nede i ura
- spytt som siver ut av munnen
Eksempel
- ungen hadde sikkel nedover haka