Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

petisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av petere ‘be’

Betydning og bruk

søknad eller bønnskrift til offentlig myndighet
Artikkelside

attest

substantiv hankjønn

Uttale

atesˊt

Opphav

fra latin; se attestere

Betydning og bruk

  1. (skriftlig) erklæring, bekreftelse, for eksempel fra offentlig myndighet eller arbeidsgiver
    Eksempel
    • vitnemål og attester;
    • få attest for god oppførsel;
    • ha gode attester;
    • legge fram attest på noe;
    • utstede en attest
  2. i overført betydning: (uformell) vurdering, omtale av eller erklæring om prestasjon, arbeide, oppførsel og lignende
    Eksempel
    • filmen får en strålende attest fra anmelderne;
    • boka setter tankene i sving, og det er ingen dårlig attest
Artikkelside

sertifikat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør sertifisere

Betydning og bruk

  1. skriftlig attest (ofte utstedt av offentlig myndighet) som dokumenterer et forhold (og som gir rett til å utøve en bestemt virksomhet)
    Eksempel
    • ha sertifikat for dykking;
    • få sertifikat som flyger;
    • det kreves et eget sertifikat for å håndtere asbest
  2. Eksempel
    • ta sertifikat som 18-åring
Artikkelside

i noens/noes navn

Betydning og bruk

Se: navn
  1. på vegne av noen eller noe;
    med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
    Eksempel
    • i Guds navn døper jeg deg;
    • i kongens navn befaler vi deg;
    • gripe inn i lovens navn;
    • si noe i sannhetens navn
  2. brukt i forsterkende uttrykk
    Eksempel
    • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
    • i all verdens navn!
Artikkelside

makt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • rå makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig
Artikkelside

på bakrommet

Betydning og bruk

uten medvirkning eller kjennskap fra andre enn de med myndighet;
Se: bakrom
Eksempel
  • inngå en avtale på bakrommet
Artikkelside

påtalemyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. øvrighetsperson som reiser påtale (1, 2) ved straffbare handlinger
    Eksempel
    • riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
  2. makt eller myndighet til å reise påtale (1, 2)
Artikkelside

rundskriv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skriv som sendes rundt til flere personer, særlig skriv med retningslinjer for handlemåte, sendt fra høyere myndighet til nærmeste underordnede
Artikkelside

fullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Betydning og bruk

  1. tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
    Eksempel
    • få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
    • samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
  2. dokument som gir fullmakt (1)
    Eksempel
    • har du fullmakt?
    • utstede fullmakt
Artikkelside
Side 1 av 9