Bokmålsordboka
bemyndige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bemyndige | bemyndiger | bemyndiga | har bemyndiga | bemyndig! |
| bemyndiget | har bemyndiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bemyndiga + substantiv | bemyndiga + substantiv | den/det bemyndiga + substantiv | bemyndiga + substantiv | bemyndigende |
| bemyndiget + substantiv | bemyndiget + substantiv | den/det bemyndigede + substantiv | bemyndigede + substantiv | |
| den/det bemyndigete + substantiv | bemyndigete + substantiv | |||
Uttale
bemynˊdigeOpphav
av myndigBetydning og bruk
gi myndighet, fullmakt
Eksempel
- bemyndige styret til å avgjøre saken