Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
mast
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mast
‘stang’
Betydning og bruk
høy, loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys
eller lignende
på fartøy
Eksempel
kappe
masta
som etterledd i ord som
fokkemast
stormast
stolpe eller stillas som feste for ledninger, antenne
eller lignende
som etterledd i ord som
høyspentmast
lysmast
Artikkelside
mase
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maschen
‘røre sammen’
Betydning og bruk
knuse, gjøre til en masse
Eksempel
mase
bær gjennom en sikt
Artikkelside
mase
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
streve
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
mase
med husarbeid hele dagen
formane titt og ofte
;
be innstendig
;
tigge
(1)
,
gnåle
Eksempel
faren maser på barna for å få dem til å rydde opp
;
ikke mas slik!
han maste om å få være med
;
hun maste seg til det
prate
Eksempel
de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over
Faste uttrykk
mase seg ut
slite seg ut
Artikkelside
maste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
reise
mast
(1)
på et fartøy
Artikkelside
skøyte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
schuit
;
samme opprinnelse som
skute
Betydning og bruk
kraftig bygd og svært sjødyktig
fartøy
, oftest mellom 10 og 15
m
langt og med mast(er)
Eksempel
skøytene ble brukt både til frakt og fiske fra slutten av 1800-tallet
;
den mest kjente skøyta er konstruert av Colin Archer
som etterledd i ord som
fiskeskøyte
losskøyte
redningsskøyte
Artikkelside
semafor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
gresk
sema
‘tegn’ og
phoros
‘bærer’
Betydning og bruk
mast med bevegelige armer som blir brukt til å sende signaler, særlig ved jernbanen
system for å sende signaler ved hjelp av flagg og armbevegelser
Artikkelside
stag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stag
Betydning og bruk
tau, vaier
eller
(stål)stang som støtter, avstiver noe,
for eksempel
mast på fartøy
Eksempel
gå over
stag
–
stagvende
Artikkelside
skål
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skál
;
samme opprinnelse som
skall
og
skille
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre, rundt kar eller fat, ikke så dypt som en
bolle
(
1
I)
Eksempel
en skål med sjokolade
;
han hadde havregryn i skåla
;
kopp med
skål
og asjett
som etterledd i ord som
dessertskål
matskål
vektskål
glass eller beger med drikke som en drikker som gratulasjon, med ønske om lykke, hyllest
eller lignende
;
det å
skåle
(
2
II)
Eksempel
drikke jubilantens skål
;
utbringe en skål for brudeparet
som etterledd i ord som
kjøpskål
kranseskål
noe som er formet som en
skål
(
1
I
, 1)
Eksempel
skålene
på en sølje
som etterledd i ord som
hofteskål
kneskål
den delen av en bh som støtter eller omslutter et bryst
;
cup
(2)
trestykke til forsterkning av en (knekt) mast
eller lignende
Faste uttrykk
en annen skål
en annen sak enn den som blir diskutert
gi i skåla
legge penger i en innsamlingsbøsse
eller lignende
som bæres rundt
;
donere penger
Artikkelside
undermast
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nedre del av
mast
(1)
Artikkelside
vant
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
opprinnelig ‘noe vevd, flettet’,
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
sett av vaiere eller tau som støtter mast
eller
stang
Eksempel
stramming av vant og stag
lem rundt ishockeybane
Eksempel
slå pucken over
vantet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100