Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
254
oppslagsord
lydord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lydhermende ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
pappa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
papa
‘far’
;
opprinnelig lydord i barnespråk
Betydning og bruk
far
(
1
I)
Artikkelside
pang
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
kort, skarp lyd
;
smell
(
2
II
, 1)
Eksempel
høre et skarpt
pang
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
strigråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
klinge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, lydord
;
beslektet
med
klinge
(
2
II)
Betydning og bruk
blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende
Faste uttrykk
gå noen på klingen
gå hardt inn på en med nærgående spørsmål
eller lignende
krysse klinger
fekte
(1)
diskutere
Artikkelside
klukke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gi fra seg gurglende lyder
Eksempel
hønene
klukket
le med halvkvalte utbrudd
Eksempel
le så en
klukker
;
klukke
og le
om væske:
skvulpe
med surklende lyder
Eksempel
bølgene
klukket
mot bryggestolpene
Artikkelside
zoome
verb
Vis bøyning
Uttale
some
Opphav
engelsk
zoom
,
egentlig
‘summe’, lydord
Betydning og bruk
fotografere, filme ved hjelp av zoomobjektiv
Eksempel
kamerafolkene
zoomet
inn det ene motivet vakrere enn det andre
Artikkelside
krakk
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘brak’, opprinneleg lydord
Betydning og bruk
økonomisk sammenbrudd
;
fallitt
(
1
I)
Eksempel
det store
krakket
i 1929
Artikkelside
visle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvísla
, lydord,
beslektet
med
hviske
Betydning og bruk
lage s-
eller
sj-lignende lyd, plystre
;
hvese
;
suse
Eksempel
visle
mellom tennene
;
vinden
vislet
i sivet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
en
vislende
slange
Artikkelside
kling
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å etterligne en
klingende
(
2
II)
lyd
Eksempel
kling
! sa klokka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100