Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra lavtysk ‘lat, uvøren person’; trolig etter det bibelske navnet Laban

slapp, uvøren fyr;

substantiv hankjønn

labanˊgk eller laˋbangk

opprinnelig ‘bevegelig slå ( ‘

tverrtre som skal holde flere bord sammen i lem, dørblad eller lignende

substantiv hankjønn

trolig fra lavtysk

hoven, frekk laban

substantiv hankjønn

gjennom tysk; fra lavtysk tørpel, tørpere, egentlig ‘landsbyboer’, beslektet med torp