Bokmålsordboka
slubbert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slubbert | slubberten | slubberter | slubbertene |
Betydning og bruk
likeglad person som ikke tar ansvar;
Eksempel
- en tiltaksløs slubbert
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slubbert | slubberten | slubberter | slubbertene |