Bokmålsordboka
laban
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en laban | labanen | labaner | labanene |
Opphav
fra lavtysk ‘lat, uvøren person’; trolig etter det bibelske navnet LabanBetydning og bruk
slapp, uvøren fyr;
Eksempel
- en lang laban