Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

lått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; beslektet med le (

Betydning og bruk

låte

verb

Opphav

norrønt láta; samme opprinnelse som la ( og late (

Betydning og bruk

gi en lyd eller tone fra seg;
lyde (1, 1);
klinge (2, 1), tone (2, 1)
Eksempel
- hva er det som låter så stygt?
- få fløyta til å låte
høres (2), virke (2, 5)
Eksempel
- dette låter ikke bra;
- det låt merkelig