Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
praktisk utøvelse av religion;
Artikkelside

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds herlighet’, 1817–1892

Betydning og bruk

  1. religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
  2. tilhenger av bahai (1)
    Eksempel
    • en troende bahai
Artikkelside

mysterium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk av mystes ‘innvidd’, av myein ‘lukke øyne og munn’; i betydningen ‘skuespill’ av latin ministerium ‘gudstjeneste’

Betydning og bruk

  1. uforklarlig fenomen;
    Eksempel
    • opphavet til livet er et mysterium;
    • det er et mysterium at hun greide eksamen;
    • det er et av livets mysterier;
    • de løste mysteriet
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvidde
    Eksempel
    • de orientalsk-hellenistiske mysterier
  3. skuespill med bibelsk tema i middelalderen og renessansen;
Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside