Artikkelside

Bokmålsordboka

bahai

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en bahai	bahaien	bahaier	bahaiene

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892

Betydning og bruk

religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
tilhenger av bahai (1)
Eksempel
- en troende bahai