Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 170 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

utløse, utløyse

verb

Betydning og bruk

  1. frigjøre, sette i virksomhet, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • eksperimentet utløste strømbrudd;
    • deflasjon utløser arbeidsledighet;
    • konkurransen var slutt og spenningen dermed utløst
  2. få i gang eller være årsak til
    Eksempel
    • utløse krig;
    • forlaget utløste protester
  3. få tilbake mot betaling;
    Eksempel
    • utløse noe som er pantsatt

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

utarmet, utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Betydning og bruk

tappet for styrke, ressurser eller innhold;
helt maktesløs;
utslitt (2), utmattet;
fattig, utpint
Eksempel
  • landet var utarmet etter uår og krig;
  • utarmet jord;
  • utarmede mennesker

Faste uttrykk

  • utarmet uran
    uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran

ultimatum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med ultimo

Betydning og bruk

absolutt krav som det har tydelige konsekvenser å motsette seg
Eksempel
  • stille et ultimatum;
  • landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig

krig på kniven

Betydning og bruk

hard og uforsonlig kamp;
Se: kniv, krig

kald krig

Betydning og bruk

spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen;
Se: kald, krig

seire

verb

Opphav

norrønt sigra

Betydning og bruk

  1. være den sterkeste eller beste i en konkurranse, en krig, et valg eller lignende;
    Eksempel
    • seire på slagmarken;
    • seire over noen
  2. ta overhånd;
    bli dominerende
    Eksempel
    • fornuften seiret til slutt

seier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Betydning og bruk

  1. det å vinne i en kamp, konkurranse, krig, et valg eller lignende
    Eksempel
    • de vant en stor seier;
    • laget tok en viktig seier i cupen;
    • fire strake seire
  2. det at en sak, en plan eller lignende får suksess
    Eksempel
    • vedtaket var en stor seier for kvinnene;
    • kjempe en sak fram til seier

Faste uttrykk

  • gå av med seieren
    vinne
  • gå fra seier til seier
    vinne gjentatte ganger
  • ta hjem seieren
    vinne
  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd