Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;

Eksempel

ti av grisene kreperte;
jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer

diskrepans

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discrepare ‘ikke passe sammen’; jamfør krepere

Betydning og bruk

misforhold, avvik (3), ulikhet (1)

Eksempel

diskrepans mellom ord og handling

daue

verb

Betydning og bruk

om dyr eller uformelt om mennesker: dø, krepere

Eksempel

katta daua i fjor;
jeg skal fortsette med det her til jeg dauer;
folk dauer her i byen