Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

klarinett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin clarus ‘som lyder klart’

Betydning og bruk

rørformet treblåseinstrument med nebbformet munnstykke

blåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Eksempel
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrumenter

klarinettist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller klarinett

klaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klappe, påvirket av eldre tysk Klaff ‘spalte, åpning’

Betydning og bruk

  1. plate eller lokk med hengsler;
    Eksempel
    • et spisebord med klaffer;
    • slå ned klaffen i skatollet;
    • en klaff til å trekke ut
  2. Eksempel
    • skyve klaffen fra
  3. ventil (1) som åpner og stenger seg
    Eksempel
    • klaffene på en klarinett;
    • han har problemer med en klaff i hjertet
  4. brett eller flik på et klesplagg
    Eksempel
    • sy en klaff over lomma;
    • en lue med klaffer over ørene

altklarinett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klarinett med tone mellom sopran- og bassklarinett;
jamfør alt (1, 5)

treblåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fløyte, saksofon, obo, klarinett, fagott ofl kalles treblåseinstrumenter

skolekorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkorps ved en skole
Eksempel
  • han spilte klarinett i skolekorpset

skalmeie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; fra gresk, av kalamos ‘rør’

Betydning og bruk

treblåseinstrument som er forløperen for obo, fagott og klarinett