Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

punker, pønker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av punkrock
  2. person som ved karakteristisk klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte, borgerlige samfunnet

tidsbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling eller skildring som er karakteristisk for en bestemt tid (4)
Eksempel
  • romanen gir et tidsbilde fra 1890-årene

tyrolerhatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grønn hatt med fjær, karakteristisk for Tyrol i Alpene

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; fra latin -inus, -ina

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noe som hører til eller er karakteristisk for noe;
lignende, lik;
i ord som feminin, genuin, marin og maskulin

wergelandsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er karakteristisk for dikteren Henrik Wergeland (1808–1845)
Eksempel
  • i god wergelandsk ånd

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen

særmerke 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

egenskap eller måte å være på som skiller noe eller noen ut;
karakteristisk tegn;
Eksempel
  • nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler