Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

harv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt harfr som tilnavn, av mellomnorsk harfr; jamfør norrønt herfi

Betydning og bruk

jordbruksredskap med tinder eller skåler, brukt til å smuldre og jevne jorda med etter pløying
Artikkelside

harve 1

verb

Betydning og bruk

kjøre over med harv
Eksempel
  • pløye og harve åkeren

Faste uttrykk

  • harve over
    1. kjøre over med harv
      • harve over et jordstykke
    2. skjelle ut
      • hun harver over samtidskulturen
    3. gjøre noe fort og overflatisk
      • bandet harvet over flere spillesteder på en uke
    4. i idrett: beseire
      • laget harvet over motstanderne
    5. ha samleie
      • hun harvet over flere menn
Artikkelside

harve 2

verb

Betydning og bruk

fiske (i ferskvann) med stor krok gjemt av meitemark
Artikkelside

slettharv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slette (3

Betydning og bruk

lett harv med tinder
Artikkelside

slodd, slodde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. harv til å knuse klumper i pløyd jord med
  2. redskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som brukes til å kjøre stein eller lignende
Artikkelside

tindharv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

harve over

Betydning og bruk

Se: harve
  1. kjøre over med harv
    Eksempel
    • harve over et jordstykke
  2. skjelle ut
    Eksempel
    • hun harver over samtidskulturen
  3. gjøre noe fort og overflatisk
    Eksempel
    • bandet harvet over flere spillesteder på en uke
  4. i idrett: beseire
    Eksempel
    • laget harvet over motstanderne
  5. ha samleie
    Eksempel
    • hun harvet over flere menn
Artikkelside

ugressharv, ugrasharv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spesialkonstruert harv til å fjerne ugress (i kornåker) med
Artikkelside

kultivator

substantiv hankjønn

Uttale

kultivaˊtor, i flertall kultivaˊtorer eller  kultivatoˊrer

Opphav

latinsk nylaging; jamfør kultivere

Betydning og bruk

tung, kraftig harv med fjærende tinder som går dypt ned i jorda
Artikkelside

fjærharv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

harv med bøyde, fjærende tinder;
jamfør fjær (2)
Artikkelside