Bokmålsordboka
fjærharv, fjørharv
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fjærharv | fjærharven | fjærharver | fjærharvene |
| en fjørharv | fjørharven | fjørharver | fjørharvene | |
| hunkjønn | ei/en fjærharv | fjærharva | fjærharver | fjærharvene |
| ei/en fjørharv | fjørharva | fjørharver | fjørharvene | |
Betydning og bruk
harv med bøyde, fjærende tinder;
jamfør fjær (2, 1)