Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme

Betydning og bruk

full (2), komplett, fullstendig (1), ren (6)
Eksempel
- fullkommen ro
- brukt som adverb
  ha fullkomment rett
som ikke kan bli bedre;
uten feil
Eksempel
- et teknisk fullkomment produkt;
- ingen er fullkommen