Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

støy

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

uønsket eller ubehagelig lyd;
bråk, larm, spetakkel
Eksempel
- være plaget av støy fra trafikken;
- støy fra naboleiligheten;
- lage støy;
- støy og spetakkel
forvirrende eller forstyrrende element
Eksempel
- det er mye støy i sosiale medier;
- det var mye støy i dataene

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (; etterleddet beslektet med styr (

Betydning og bruk

bry (2, uroe (1)
Eksempel
- kan jeg få forstyrre deg litt?
- hysj, ikke forstyrr meg!
bringe uorden i;
skiple, forvirre
Eksempel
- forstyrre balansen;
- gripe forstyrrende inn i samtalen
- brukt som adjektiv
  et forstyrrende element