Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

erverver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller institusjon som (juridisk) erverver noe

Eksempel

inngå avtale med erververne om overføringen av tomten

erverve

verb

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

skaffe, tilegne, opparbeide;
kjøpe (1)
Eksempel
- erverve seg kunnskaper;
- kommunen ervervet eiendommen
brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
Eksempel
- en ervervet hjerneskade;
- få barn har ervervede hjertesykdommer;
- ervervede egenskaper