Artikkelside

Bokmålsordboka

erverve

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å erverveerververervervahar ervervaerverv!
ervervethar ervervet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
erverva + substantiververva + substantivden/det erverva + substantiververva + substantiververvende
ervervet + substantiververvet + substantivden/det ervervede + substantiververvede + substantiv
den/det ervervete + substantiververvete + substantiv

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

  1. skaffe, tilegne, opparbeide;
    Eksempel
    • erverve seg kunnskaper;
    • kommunen ervervet eiendommen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
    Eksempel
    • en ervervet hjerneskade;
    • få barn har ervervede hjertesykdommer;
    • ervervede egenskaper