Bokmålsordboka
erverver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en erverver | erververen | erververe | erververne |
Betydning og bruk
person eller institusjon som (juridisk) erverver noe
Eksempel
- inngå avtale med erververne om overføringen av tomten