Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

dust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dust

Betydning og bruk

støv, støvgrann
Eksempel
  • bli til dust

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust

dust 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av dust (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke det dust

duse 1

verb

Betydning og bruk

leve i sus og dus
Eksempel
  • duse og drikke

duse 2

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘hvile, kose seg’

Betydning og bruk

  1. hvile
    Eksempel
    • ligge og duse
  2. dempe, spakne
    Eksempel
    • duse ned bildet;
    • duse ut detaljer
  3. stusse, lure på
    Eksempel
    • duse på noe

duste

verb

Betydning og bruk

  1. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  2. boltre seg, leke
  3. Eksempel
    • ikke duste til noe

dus 2

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Betydning og bruk

avdempet, mild
Eksempel
  • dus belysning;
  • duse farger

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg;
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv
  2. fint pulver eller fine partikler

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • riste støvet av sine føtter
    bryte opp og forlate noe
    • jeg vil riste byens støv av mine føtter og ligge på en sandstrand
  • støvets år
    den høye alderdom

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen