Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dust

Betydning og bruk

støv, støvgrann
Eksempel
  • bli til dust
Artikkelside

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust
Artikkelside

dust 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av dust (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke det dust
Artikkelside

duse 1

verb

Betydning og bruk

leve i sus og dus
Eksempel
  • duse og drikke
Artikkelside

duse 2

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘hvile, kose seg’

Betydning og bruk

  1. hvile
    Eksempel
    • ligge og duse
  2. dempe, spakne
    Eksempel
    • duse ned bildet;
    • duse ut detaljer
  3. stusse, lure på
    Eksempel
    • duse på noe
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

dus 2

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Betydning og bruk

avdempet, mild
Eksempel
  • dus belysning;
  • duse farger
Artikkelside

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen
Artikkelside

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen
Artikkelside
Side 1 av 2