Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Betydning og bruk

  1. avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
    Eksempel
    • en duell med pistoler;
    • en duell på liv og død;
    • utfordre til duell
  2. i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
    Eksempel
    • en spennende duell;
    • utfallet av duellen er helt uviss
Artikkelside

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør sekundere

Betydning og bruk

medhjelper og vitne ved duell (1);
medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt eller lignende
Eksempel
  • hun er lagleder og sekundant for den norske troppen i VM
Artikkelside

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

sterkt oppfordre, uteske, hisse
Eksempel
  • utfordre en (til duell)

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe risikabelt
Artikkelside

tvekamp

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kamp mellom to;
Artikkelside

norsk-svensk

adjektiv

Betydning og bruk

felles for Norge og Sverige;
Eksempel
  • norsk-svensk samarbeid;
  • norsk-svensk duell på stafetten
Artikkelside

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duell mellom to personer
Artikkelside

utfordrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utfordrer til duell, konkurranse eller lignende
Artikkelside

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
  2. i overført betydning: duell (2)
    Eksempel
    • partilederne møttes til holmgang på tv i går
Artikkelside

duellere

verb

Betydning og bruk

delta i duell
Eksempel
  • VM-favorittene må duellere om semifinalebilletten
Artikkelside