Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning
Artikkelside

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli brutt
    Eksempel
    • bryting av stein
  3. i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
    Eksempel
    • han er verdensmester i bryting
Artikkelside

plagioklas

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk plagios ‘skjev’ og klasis ‘brytning’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere mineraler av feltspat
Artikkelside

-ning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opprinnelig av -ing i grunnord der stammen ender på -n, for eksempel ligning, mørkning

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv av verb;
  2. suffiks i substantiv med konkret betydning, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset -ing (1, 3);
    i ord som bygning, demning og pakning
Artikkelside

refraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av refringere ‘bryte’

Betydning og bruk

brytning av stråler, for eksempel lysbrytning i atmosfæren
Artikkelside