Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

blomstre

verb

Opphav

av blomst

Betydning og bruk

  1. stå med utsprungne blomster;
    stå i blomst
    Eksempel
    • kirsebærtrærne blomstrer
  2. være livskraftig og i utvikling
    Eksempel
    • kulturlivet blomstret;
    • myter som lever og blomstrer

Faste uttrykk

  • blomstre av
    slutte å blomstre (etter at blomstene har visnet)
    • magnoliatreet har blomstret av
  • blomstre fram
    vokse fram
    • en ukultur som har blomstret fram
  • blomstre opp
    1. komme i kraftig vekst;
      vokse fram
      • algene blomstret opp som følge av mye næring i vannet;
      • kriminaliteten har blomstret opp i byene
    2. komme i en tilstand av trivsel, velvære eller lignende
      • hun har blomstret opp igjen

svæve 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av svæve (2 fordi planten lukker blomstene om kvelden

Betydning og bruk

plante med blomstrer som lukker seg om kvelden, av slekta Hieracium i kurvplantefamilien

potet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, fra haitisk

Betydning og bruk

  1. spiselig knoll av potetplante
    Eksempel
    • man kan dyrke poteter i egen hage;
    • sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten;
    • skrelle potetene;
    • server med kokte, stekte eller bakte poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stengler det vokser poteter;
    Solanum tuberosum;
    Eksempel
    • vanne potetene;
    • potetene blomstrer

Faste uttrykk

  • en varm/het potet
    et vanskelig eller ømtålig problem
    • spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
    • saken ble en het potet
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites
  • være som poteten
    passe til det meste
    • hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt

vårblomst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blomst som blomstrer (tidlig) om våren
Eksempel
  • hestehov og blåveis er vårblomster

gjøre seg

Betydning og bruk

ta seg godt ut;
sette en spiss på;
Se: gjøre
Eksempel
  • det gjør seg med litt blomstrer;
  • bildet gjør seg over bokhylla

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    1. få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    2. få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    1. drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    2. ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
    sløye fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    1. få ende på et (økonomisk) tvistemål
    2. hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    3. forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre seg noe
    bli skadd eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    1. ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    2. vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    1. viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    2. brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

vinterettårig

adjektiv

Betydning og bruk

om plante: som spirer om høsten og blomstrer og setter frø sommeren etterpå

lupin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lupinum, av lupus ‘ulv’

Betydning og bruk

plante av slekta Lupinus i erteblomstfamilien med blomsterstand med mange blomster som blomstrer til ulik tid;
jamfør hagelupin

høysommer, høgsommer

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

tid da sommeren er på sitt varmeste og dagene er som lengst;
Eksempel
  • det stunder mot høysommer;
  • treet blomstrer på høysommeren

jåblom

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av ljå , fordi den blomstrer når slåtten nærmer seg

Betydning og bruk

liten plante med hjerteformede blader i rosett ved bakken og én hvit blomst i toppen;
Parnassia palustris