Bokmålsordboka
lupin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lupin | lupinen | lupiner | lupinene |
Opphav
av latin lupinum, av lupus ‘ulv’Betydning og bruk
plante av slekta Lupinus i erteblomstfamilien med blomsterstand med mange blomster som blomstrer til ulik tid;
jamfør hagelupin