Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

blåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Eksempel
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrumenter

blåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller et blåseinstrument;
til forskjell fra stryker
Eksempel
  • et orkester med strykere og blåsere

bukkehorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. horn på eller av en bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument av bukkehorn (1)

prillarhorn

substantiv intetkjønn

Opphav

av prille

Betydning og bruk

blåseinstrument laget av bukkehorn med munnstykke og gripehull

munnspill, munnspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite blåseinstrument som er en flat kasse med metalltunger som blir satt i svingninger inne i kanaler

mute 2

substantiv hankjønn

Uttale

mjut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. sordin til blåseinstrument;
  2. funksjon som demper eller slår av lyd

okarina

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , av oca ‘gås’

Betydning og bruk

eggformet blåseinstrument av leire eller porselen;

neverlur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langt blåseinstrument av tre omviklet med never;
jamfør lur (1

fløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Betydning og bruk

  1. rørformet blåseinstrument
    Eksempel
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Eksempel
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opprinnelig ‘uthulet trestokk’

Betydning og bruk

blåseinstrument av tre eller metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
  • blåse i en lur