Bokmålsordboka
mute 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mute | muten | muter | mutene |
Uttale
mjutOpphav
fra engelskBetydning og bruk
- sordin til blåseinstrument;
- funksjon som demper eller slår av lyd