Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som arver eller skal arve;

person som har arverett

dø og bli gravlagt;

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt torf

jordsmonn dannet av mose, gress, løv og lignende som har blitt liggende i vann og bare delvis råtner
Eksempel
- torva ble dannet etter siste istid;
- skjære torv til brenning;
- torva er den viktigste delen av en myr
- - brenntorv
  - strøtorv
  - veksttorv
skåret, tørket og presset stykke av torv (1) til å brenne;
brenntorv
Eksempel
- fyre med torv
øverste del av matjord som er gjennomvevd av røtter;
gresstorv
Eksempel
- huset har torv på taket
torve (1

komme under torva
dø og bli gravlagt
det er ti år siden hun kom under torva nå;
bestemoren var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
ligge/være under torva
være død (og gravlagt)
vi gir oss ikke før vi ligger under torva;
de må vente til jeg er under torva