Bokmålsordboka
arv
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en arv | arven | arver | arvene |
Opphav
norrønt arfrBetydning og bruk
- noe som er eller kan bli arvet
Eksempel
- arven fra fedrene;
- sønnen fikk eiendommen i arv;
- hun etterlot seg en stor arv;
- få forskudd på arv
- biologisk egenskap eller særtrekk som er eller kan bli nedarvet
Eksempel
- arv og miljø;
- det lyse håret er en arv fra faren
- det å arve
Eksempel
- erverve ved arv
- det som har blitt skapt eller gjort i fortiden;historie
Eksempel
- løfte, ta opp arven etter foreldrene sine;
- videreføre den litterære arven etter Hamsun;
- en åndelig arv
Faste uttrykk
- gå i arvvære arvelig, bli (ned)arvet