Bokmålsordboka
åsete
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et åsete | åsetet | åseter | åsetaåsetene |
Opphav
jamfør norrønt ásetaBetydning og bruk
(det å eie og bo på) gård eller jordeiendom der åsetesrett gjelder
Eksempel
- sitte med åsetet;
- kreve åsetet