Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

egenskapene til noe eller noen;
beskaffenhet, slag (2, tilsnitt, type (1, 1)
Eksempel
- skadens art;
- et problem av åndelig art;
- være av en slik art at …;
- syltetøy av forskjellig art
undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
Eksempel
- artenes opprinnelse;
- utrydningstruede arter;
- en art i bjørnefamilien
medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
Eksempel
- det er vanskelig å endre arten sin

substantiv hankjønn

i bestemt form entall: familie av fisker med langstrakt kropp og relativt stort hode, der mange av artene er viktige matfisker;

Gadidae

substantiv hankjønn

insekt av ordenen Hymenoptera som omfatter blant annet bier, maur og veps, der de fleste artene har to par klare vinger med årenett;

substantiv intetkjønn

tre rikt på harpiks og balsam som hører til de ulike artene av familien Burseraceae;

for eksempel balsampoppel

substantiv hankjønn

kenguru av en av de to største artene;

Macropus

verb

gi navn til, sette navn på
Eksempel
- forskerne har fått navngitt halvparten av de nyoppdagede artene
si navnet, oppgi navn
Eksempel
- navngi de mistenkte
- brukt som adjektiv
  tipset kom fra en ikke navngitt person