Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; beslektet med ale (2

Betydning og bruk

  1. tid som noe har vært til i
    Eksempel
    • oppnå høy alder;
    • dø i ung alder;
    • være stor etter, for alderen;
    • spørre etter alderen;
    • levealder
  2. viss del av levetiden, livsstadium
    Eksempel
    • i 12-årsalderen;
    • hun er over den alderen;
    • en på min egen alder;
    • da jeg var på din alder;
    • være i fruktbar alder;
    • fysisk og mental alder;
    • folk i alle aldrer;
    • en mann i sin beste alder
  3. lang levetid, alderdom
    Eksempel
    • begynne å merke alderen;
    • det går over med alderen;
    • bære alderen godt;
    • 50 år er ingen alder
  4. særlig i sammensetninger: tidsalder, tidsrom
    Eksempel
    • atomalder, bilalder, dataalder, gullalder, middelalder, oljealder, steinalder

bli revet bort/vekk

Betydning og bruk

Se: rive
  1. dø brått og uventet;
    omkomme
    Eksempel
    • hun ble revet bort i ung alder;
    • familien ble brutalt revet vekk
  2. forsvinne fra markedet
    Eksempel
    • billettene ble revet bort;
    • varene ble revet vekk fra hyllene

dø en naturlig død

Betydning og bruk

dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter;
Se: død
Eksempel
  • han døde trolig en naturlig død;
  • dø en naturlig død i en alder av 88 år

i sin beste alder

Betydning og bruk

i den alderen en gjør mest eller best arbeid;
Se: best
Eksempel
  • de er nyutdannet og i sin beste alder

dra/legge inn årene

Betydning og bruk

slutte i arbeidet (på grunn av alder);
Se: åre

flaske opp

Betydning og bruk

Se: flaske
  1. ernære spedbarn eller dyreunge med melk fra tåteflaske
  2. venne til fra tidlig alder
    Eksempel
    • være flasket opp med musikk;
    • han er flasket opp på fotball

sosialgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gruppe i et samfunn, avgrenset etter visse kriterier som for eksempel alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn;

senior 1

substantiv hankjønn

Opphav

av senior (2

Betydning og bruk

  1. (klasse for) idrettsutøver over en bestemt alder (som regel 18 eller 20 år);
    til forskjell fra junior (1, 1)
    Eksempel
    • han har deltatt i NM for seniorer;
    • i år stiller hun i senior
  2. i ubestemt form entall: eldstemann innenfor en viss krets;
    den eldste av to mannlige familiemedlemmer;
    far i huset;
    til forskjell fra junior (1, 2)
    Eksempel
    • jeg skulle snakke med senior i familien
  3. eldre person;
    Eksempel
    • seniorene er en ressurs for arbeidslivet

yngre

adjektiv

Opphav

kompartiv av ung; jamfør yngst

Betydning og bruk

  1. av lavere alder
    Eksempel
    • jeg er to år yngre enn deg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikke gammel;
    nokså ung
    Eksempel
    • en yngre mann
    • brukt som substantiv:
      • de yngre var også med
  3. som utgjør en tidlig fase i livet
    Eksempel
    • i sine yngre dager drev de med turn

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter navn; den yngste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.y.
    • Ole Olsen den yngre

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Betydning og bruk

som har lavest alder
Eksempel
  • han er yngst av søskene;
  • den yngste datteren;
  • den yngste årsklassen
  • brukt som substantiv:
    • de yngste fikk også slippe til

Faste uttrykk

  • i yngste laget
    litt for ung