Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

i en ruff

Betydning og bruk

i full fart;

raskt;

Se: ruff

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av ruffen ‘støte’

Faste uttrykk

i en ruff
i full fart;
i en fei;
raskt

rufse

verb

Opphav

Betydning og bruk

ruske, rive
Eksempel
- rufse til håret;
- vinden rufser i trekronene;
- piggdekk rufser opp asfalten
gjøre noe raskt og uvørent
Eksempel
- jeg bare rufser i vei