Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;

ordne seg, stelle seg;

Se: innrette

Eksempel

han vet å innrette seg

Artikkelside

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

tilsette midlertidig
Eksempel
- konstituere noen i en stilling
brukt som adjektiv: fungerende;
forkortet kst.
Eksempel
- konstituert konsernsjef
organisere i faste former
Eksempel
- konstituere en stortingsgruppe
- brukt som adjektiv:
  holde et konstituerende møte
utgjøre eller danne hovedtrekk i
Eksempel
- felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

konstituere seg
holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
det nye styret konstituerte seg

Artikkelside

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;

arrangere (1), ordne (1)

Eksempel

huset var praktisk innrettet;
naturen er viselig innrettet;
bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

innrette seg
organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg
han vet å innrette seg
innrette seg etter
tilpasse seg
økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
innrette seg på
forberede seg på;
innstille seg på
innrette seg på en annen hverdag

Artikkelside

orge

verb

Opphav

opprinnelig kortform av organisere

Betydning og bruk

organisere (1);
skaffe seg;
fikse (2)
stjele (1), rappe (3, kvarte

Artikkelside

omorganisere

verb

Betydning og bruk

organisere på en ny måte

Eksempel

hele administrasjonen skal omorganiseres

Artikkelside

konstituering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av konstituere

Betydning og bruk

det å ansette midlertidig
Eksempel
- konstituering av administrerende direktør
det å organisere i faste former
Eksempel
- konstituering av nytt styre