Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

våpenting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr

viksk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: som gjelder Vika, fellesnavn på distriktene rundt Oslofjorden og Skagerrak fra Aust-Agder til Göta älv i Sverige
  2. fra 1500-tallet: som gjelder Vika, navn på den sørligste delen av Østfold og den nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark;

vikværing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkverir

Betydning og bruk

om norrøne forhold: person fra området rundt Oslofjorden;
jamfør viksk (1)

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen

tore 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sammenheng med det norrøne gudenavnet Þórr ‘Tor’

Betydning og bruk

lyd som kommer av at lufta utvider seg raskt når det er lyn;

sira

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som sir (2

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
  • sira Eirik

utlegd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt útlegð

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredløshet

utleg

adjektiv

Opphav

norrønt útlægr; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: fredløs (2

tingfred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: rettsvern i forbindelse med tingmøte

tjeld 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tjald

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: åkle, teppe (1, 1), forheng
  2. om eldre forhold: tørkle, sjal
  3. om norrøne forhold: telt av seilduk eller lignende til å reise om bord i båt eller på land