Bokmålsordboka
utleg
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utleg | utlegt | utlege | utlege |
Opphav
norrønt útlægr; beslektet med lov (1Betydning og bruk
om norrøne forhold: fredløs (2
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utleg | utlegt | utlege | utlege |