Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

halte

verb

Betydning og bruk

  1. være halt;
    gå ujevnt;
    dra på en fot
    Eksempel
    • halte og hinke;
    • halte av banen etter kampen
    • brukt som adverb:
      • hun kom haltende
  2. i overført betydning: fungere dårlig;
    være lite treffende
    Eksempel
    • sammenligningen halter
  3. i overført betydning: ha mangelfull rytme
    Eksempel
    • det siste verset halter litt

halt

adjektiv

Opphav

norrønt haltr

Betydning og bruk

som går uregelmessig, skjevt eller humpende, oftest på grunn av lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet
Eksempel
  • en halt hest

halvstikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

enkelt rundtørn rundt fortøyningsstolpe eller lignende med den enden det blir halt i underst eller innerst

Faste uttrykk

  • dobbelt halvstikk
    to rundtørn slått samme vei

holdt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Halt; samme opprinnelse som holdt (2

Betydning og bruk

kortere stans;
Eksempel
  • kompaniet gjorde holdt etter tre timers marsj

låghalt

adjektiv

Betydning og bruk

som er halt fordi det ene beinet er kortere enn det andre