Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

harme 2

verb

Opphav

norrønt harma ‘gjøre sorgfull’

Betydning og bruk

gjøre arg, vred eller sint;

forbitre, opprøre, ergre

Eksempel

deres oppførsel harmet meg

Faste uttrykk

harme seg
ergre seg;
bli sint

forbitre

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

forsure (2), ødelegge

Eksempel

forbitre livet for en