Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

belemre

verb

Uttale

belemˊre

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

plage noen med noe;
bebyrde, bry (2
Eksempel
- unngå å belemre andre med egne problemer
forsyne med noe negativt;
behefte
Eksempel
- være belemret med gjeld;
- bilen er belemret med mange feil og mangler;
- være belemret med et dårlig rykte

behefte

verb

Uttale

behefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’

Betydning og bruk

bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
Eksempel
- han har beheftet eiendommen sterkt;
- leiligheten er beheftet med gjeld
forbundet med noe negativt;
belemret med
Eksempel
- en prognose beheftet med usikkerhet;
- rapporten er beheftet med en rekke faktafeil