Bokmålsordboka
belemre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belemre | belemrer | belemra | har belemra | belemr!belemre! |
| belemret | har belemret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| belemra + substantiv | belemra + substantiv | den/det belemra + substantiv | belemra + substantiv | belemrende |
| belemret + substantiv | belemret + substantiv | den/det belemrede + substantiv | belemrede + substantiv | |
| den/det belemrete + substantiv | belemrete + substantiv | |||