Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

bekjentskap

substantiv intetkjønn

Uttale

bekjenˊtskap

Opphav

etter tysk Bekanntschaft

Betydning og bruk

  1. det å kjenne eller bli kjent med noe eller noen
    Eksempel
    • den nye bilmodellen er et spennende bekjentskap;
    • barytonen var et nytt bekjentskap for operapublikumet
  2. person en kjenner;
    Eksempel
    • møte et gammelt bekjentskap;
    • tilfeldige bekjentskaper;
    • ha bekjentskaper i den politiske ledelsen;
    • få jobb gjennom bekjentskaper

Faste uttrykk

  • stifte bekjentskap med
    bli kjent med
    • stifte bekjentskap med rettsapparatet i et annet land

ta pulsen på

Betydning og bruk

Se: puls
  1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
    Eksempel
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøke hva som virkelig foregår
    Eksempel
    • filmen tar pulsen på samtiden

ha monopol på sannheten

Betydning og bruk

mene at en er alene om å kjenne sannheten;
Eksempel
  • han tror han har monopol på sannheten

ta pulsen

Betydning og bruk

telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre;
Se: puls

selvkjensle, sjølkjensle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å kjenne eller være trygg på sin egen verdi;

selvfølelse, sjølfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kjenne eller være trygg på sin egen verdi
Eksempel
  • de sliter med depresjon og lav selvfølelse

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden

monopol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av mono- og polein ‘selge, handle’; jamfør mono-

Betydning og bruk

  1. markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger eller produsent;
    Eksempel
    • ha monopol på noe;
    • skaffe seg monopol på noe
  2. selger, produsent som er alene på et marked
  3. i overført betydning: det å være den eneste som har rett til å gjøre eller utnytte noe
    Eksempel
    • du har ikke monopol på meg

Faste uttrykk

  • ha monopol på sannheten
    mene at en er alene om å kjenne sannheten
    • han tror han har monopol på sannheten

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med