Bokmålsordboka
selvkjensle, sjølkjensle
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvkjensle | selvkjenslen | selvkjensler | selvkjenslene |
| en sjølkjensle | sjølkjenslen | sjølkjensler | sjølkjenslene | |
| hunkjønn | ei/en selvkjensle | selvkjensla | selvkjensler | selvkjenslene |
| ei/en sjølkjensle | sjølkjensla | sjølkjensler | sjølkjenslene | |
Betydning og bruk
det å kjenne eller være trygg på sin egen verdi;