Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

nødvendig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som trengs eller som må gjøres;
    påkrevd, uunnværlig
    Eksempel
    • ha de nødvendige papirer i orden;
    • det er nødvendig å øke hjelpen
    • brukt som substantiv:
      • de fikk bare ta med seg det aller nødvendigste
  2. som ikke kan være annerledes;
    uunngåelig
    Eksempel
    • et nødvendig onde;
    • en nødvendig slutning

nebbmunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: orden av insekter med snabelformet munn;
Hemiptera

mallefisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: stor orden med fisk som mangler skjell, kroppen er ofte dekket av benplater;
Siluriformes

hønsefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefugler

andefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: orden av fugler som blant annet omfatter andefamilien;
Anseriformes

kloakkdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

orden av pattedyr som inneholder nebbdyr og maurpiggsvin;
Monotremata

kosmos

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk ‘orden’

Betydning og bruk

verdensaltet, universet, den ordnede verden;
motsatt kaos

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1, 1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt