Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 570 oppslagsord

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

kak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk kag; trolig fra lavtysk kak ‘skampæl’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stolpe (1, 1) til å feste forbrytere til for offentlig pisking
Artikkelside

overs

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig samme opprinnelse som over

Faste uttrykk

  • ha til overs for
    ha sympati for (noen);
    like (noen)
  • til overs
    • til rest, ekstra
      • ha penger til overs
    • overflødig, betydningsløs, utenfor
      • føle seg til overs
Artikkelside

overflatepost

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter engelsk surface mail

Betydning og bruk

post som ikke sendes med fly;
motsatt luftpost
Artikkelside

overblikk

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kjennskap til alle sidene ved et emne, en sak eller et spørsmål;
oversikt, perspektiv
Eksempel
  • skaffe seg overblikk over en sak
Artikkelside

overstadig

adjektiv

Opphav

trolig av eldre dansk overstaa ‘stå full av’

Betydning og bruk

  1. som går svært vidt, har en høy grad;
    Eksempel
    • overstadig beruselse;
    • være i overstadig humør
  2. brukt som adverb: i høy grad;
    voldsomt
    Eksempel
    • være overstadig beruset
Artikkelside

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med love (1

Betydning og bruk

bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel;
Artikkelside

lugg 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig opprinnelig ‘noe som henger slapt ned’

Betydning og bruk

hår som henger ned i pannen
Eksempel
  • ha lys lugg;
  • klippe bare luggen;
  • ta hesten i luggen
Artikkelside

lompe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; samme opprinnelse som lump

Betydning og bruk

flat, myk, rund kake som er bakt av mel og poteter
Eksempel
  • spise pølse med lompe
Artikkelside

nære 2

verb

Opphav

trolig fra lavtysk neren ‘underholde’, jamfør norrønt næra; beslektet med nøre

Betydning og bruk

  1. gi mat eller næring;
    skaffe livsopphold til;
    fø, underholde, livnære
    Eksempel
    • jorda kan ikke nære stort flere mennesker
  2. holde ved like, holde i gang, stimulere
    Eksempel
    • nære fantasien;
    • jeg vil ikke nære slike ondsinnete rykter
  3. kjenne på;
    føle, huse
    Eksempel
    • han nærer en stor interesse for brettspill;
    • hun nærer en intens uvilje mot dem

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • nære seg
    livnære, livberge
    • fisken nærer seg av planktonet i havet;
    • han nærte seg av oppmerksomheten deres
Artikkelside
Side 6 av 57