Bokmålsordboka
sveiv 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sveiv | sveiven | sveiver | sveivene |
| hunkjønn | ei/en sveiv | sveiva | ||
Opphav
norrønt sveif ‘svømmefot (på sel)'Betydning og bruk
- håndtak til å dreie noe rundt med
Eksempel
- sveiva på slipesteinen
Eksempel
- selen har sveiver