Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    more seg;
    rangle

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger

kvekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hvekkr ‘knep’; av kvekke (1

Betydning og bruk

plutselig skrekk;
Eksempel
  • det gav en kvekk i meg

kollapse

verb

Opphav

jamfør kollaps

Betydning og bruk

  1. bryte sammen fysisk eller psykisk;
    Eksempel
    • han kollapset på trening
  2. plutselig falle fra hverandre
    Eksempel
    • bygningen kollapset
  3. i overført betydning: bryte sammen
    Eksempel
    • aksjemarkedet kollapset

krybbedød

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plutselig, uventet og uforklarlig spedbarnsdød

impulshandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plutselig, uoverveid handling

infarkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin infartus, av in- og farcire ‘stoppe til’

Betydning og bruk

akutt sykdom i et organ som følge av at en pulsåre plutselig lukker seg eller tilstoppes
Eksempel
  • høyt blodtrykk øker risikoen for infarkt

impulsiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en impulsiv handling
  2. som handler etter plutselig innskytelse;
    som reagerer spontant på noe
    Eksempel
    • han er så impulsiv

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støt, tilskyndelse’, av impellere ‘støte til, skyve fram’

Betydning og bruk

  1. innskytelse, innfall
    Eksempel
    • handle ut fra en plutselig impuls
  2. idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
    Eksempel
    • de er påvirket av impulser fra utlandet;
    • skifte miljø og få nye impulser
  3. kortvarig støt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker;

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg