Artikkelside

Bokmålsordboka

kvekk 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kvekk	kvekken	kvekker	kvekkene

Opphav

jamfør norrønt hvekkr ‘knep’; av kvekke (

Betydning og bruk

plutselig skrekk;

Eksempel

det gav en kvekk i meg